Typeteorien
Typeteorien handler om at hvilken type person en er, kommer av hva som dominerer i arveanlegget. I typeteorien blir mennesket delt inn i fire temperamentstyper; sangvinsk (munter), kolerisk (hissig), flegmatisk (rolig) og melankolsk (trist). Personen som først utviklet denne teorien av Hippokrates, som også er kalt ”legenes far”. Han mente at disse fire temperamentene var avhengig av hvilken kroppsvæske dominerte i kroppen. Hvis en var sangvinsk var det blodet som dominerte, kolerisk var når den gule galle dominerte, flegmatisk var når slimet dominerte, og det var den svarte gallen som dominerte når en var et melankolsk menneske. Hippokrates teori blir beholdt mer som historisk interesse enn en gjeldene teori innenfor psykologi. Grunnen til det er at det er et altfor forenklet syn på menneskesinnet, og kunnskapen rundt anatomi og medisin var ikke like solid som det den er i dag.
Det var først i 1921 at Carl Jung tok opp forsking på typeteorien og ble ett grunnlag for teorier og personlighetstester relatert til typeteorien som f.eks. det norske modellen JTI. JTI (Jungiansk typeindeks) er en test som skal hjelpe en person med å finne sine personlige preferanser, og ble utviklet av Hallvard E. Ringstad og Thor Ødegård. Men en skal være kritisk til personlighetstestene som er relatert til typeteorien fordi den kun identifiserer bare de typiske trekkene hos en personlighet. En kan si at Carl Jung tok typeteorien på ett litt mer abstrakt plan enn det Hippokrates gjorde. Jung deler menneskets personlighet i fire kategorier innenfor mentale funksjoner; tenking, følelser, sansing og intuisjon. Hver kategori er delt inn i to alternative undergrupper; ekstrovert (utadvendt) og introvert (innadvendt).
Det er mye forskning på hvor mye biologi betyr for personligheten, og noen gir gode og konkrete forklaringer på hvordan ting virker, sant ikke helt bevist heller. Så typeteorien har deler av seg som står sterkt nå i dag, bare i ett mye mer komplisert samspill enn det Hippokrates tenkte. Og teorien om dominerende kroppsvæsker har fått for mye kritikk og er for lenge siden forkastet. Men andre stoff i kroppen som testosteron, østrogen, endorfiner og lignende er noe som er med på å bestemme adferden til ett menneske. Utvikling og resultat av en personlighet spiller også mye på andre ting enn arveanlegg, men at arveanlegg har en finger med i spillet er ikke å se vekk ifra.
Kilder:
· Psykologi 1 – Mennesket i utvikling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar