Stress

Begrepet stress

Dei fleste kan kjenne seg igjen i ordet stress. Alle menneske har opplevd stress, om det er når du skal ha ein prøve, ta vanskelege val, har tidsklemme eller liknande.

I læreboka blir stress definert som ein tilstand av auka fysiologisk og åtferdsmessig beredskap, det vil seie alarmreaksjonen til kroppen. Kvart individ blir utsett for ein eller fleire stressfaktorar som utfordrar ressursane våre og kan bli ei påkjenning for kroppen. Eit eksemål på dette kan vere at du har ein tidsfrist som du ser kan bli vanskeleg å halde, eller du skal halde ein framføring på skulen. Me kan skilje mellom positiv stress og negativ stress. Positiv stress er når du opplever meistring og har kontroll på det som skjer, medan negativt stress er meir som ein fysisk og emosjonell respons på ein situasjon som me ikkje klarer å meistre heilt.

Det var den kanadiske forskaren som kom opp med stress-begrepet. Han meinte at begrepet kunne forklarast på tre ulike måtar:
- Stress som respons – ytre påkjenningar av ulike slag som resulterer i fysiologiske og psykiske reaksjonar som svar på desse påkjenningane.
- Stress som stimuli - sett fokus på de ytre påkjenningane som resulterer i ein stressopplevelse.
- Stress som resultat av forholdet mellom individ og miljø – stressbegrepet blir betrakta som eit individuelt fenomen.

Ut frå desse tre litt ulike definisjonane, kan ein tenke seg at ein kvar situasjon kan utløyse stress, men at den individuelle tolkinga og moglegheita for meistring av hendelsen bestemmer om stress utløysast eller ikkje.

Sjølve stressbegrepet dukka opp i faglitteraturen for ca. 50 år, og da mest for å beskrive organiske forandringar hos forsøksdyr som oppstod som ein reaksjon på forskjellige fysiske belastningar, som kulde, smerte og svolt. Seinare har begrepet utvida seg til å omfatte psykiske reaksjonar på belastning på livsvilkår, som søvnlausheit, irritabilitet og nedtryktheit hos menneske.

Kva skapar stress?
Når me skal forklare korleis stress oppstår, eller kva som skapar stress, må me vite at dette er personavhengig. Det er individet som reagerer på stressfaktorar, så det ein person kan oppfatte som stress, treng ikkje vere stress for ein annan person. Årsakene til stress blir ulike faktorar som kan føre til stress, det kjem ann på kven dei ”treff”. Mottakaren er den som avgjer om påverknaden blir ein stressfaktor eller ikkje.

Kan det du finn stressande, vere beroligande for andre?
Du kan meine at matte er eit vanskeleg fag, og du gruer deg til mattematikkprøvene, du føler du ikkje kan det du burde, og at det kjem til å gå dårleg. Dette er ein stressfaktor, som utløyser stress. Medan for ein annan person kan mattefaget vere ein lett sak, og prøvene for den personen kan det vere ”superlett”, og heilt stressfritt.
For eksempel har nokre store problemer med å snakke høgt i ein forsamling der det er mange folk tilstade. Det kan føre til at du begynner å sveitte, gløyme det du skal sei, bli nervøs, altså du blir ganske stresset. På den andre sida kan dette vere null stress for andre. Nokre vil også finne det å halde eit fordrag for spennande og interessant. Det er også folk som gleder seg til å snakke i ein forsamling. Dette viser veldig godt at stress er ikkje likt for alle, det du kanskje ser på som ein belastning kan for andre vere beroligande.

Det er eit skilje mellom det me kallar ytre årsakar til stress og det som blir kalla indre årsaker til stress. Endringar og omstillingar i livet, er døme på ytre årsaker til stress. Skilsmisse, ny jobb, vanskar i familieforholdet eller økonomiske problem er slike problem. Det motsette av ytre årsakar, har me indre årsakar til stress. Manglande evne til å akseptere motgang, eit mindre positivt sjølvbilete, urealistiske forventningar og mangel på sjølvhevding er ulike indre årsakar som utløyser stress.

Det me kan seie er hovudårsaka til stress er uvisse, angst og utryggleik. Personar som er trygge på seg sjølv og har utvikla eit godt sjølvbilete, taklar ulike stressfaktorar betre enn dei som ikkje har så godt sjølvbilete. Men det betyr ikkje at folk med lav sjølvtillit opplever stress dagleg, og finn mange faktorar utrygge. Ein person som ikkje har så bra sjølvtillit vil mest sannsynleg ikkje setje seg i ein situasjon der ein kan blir stresset. Den vil kanskje prøve å vere så usynleg som mogleg, og prøver kanskje derfor ikkje ut nye ting, som kan føre til stress, den vil prøve å unngå slike situasjonar. Medan ein med ganske god sjølvtillit er ganske sikker på seg sjølv, og ser på ting ganske stressfritt, men individet vil alltid utvikle utfordre seg sjølv, og dette fører til at personen likevel vil møte på situasjonar som kan bli stressande.

5 på gata
Me spurde fem stykk om to spørsmål, kva stress var for dei, og kva som får dei til å stresse mindre.

Når me spurde kva stress var for dei, fikk me ganske like svar. Alle fem var einige om at du stressar veldig mykje viss du skal noko, eller har ein avtale, og føler da du har gløymt noko. Ein av dei fem finn det veldig stressande når han ser på ringeklokka og det er berre 10 min til skulen begynner. Det går også litt inn på tidsklemme, alle sa dei stressa når dei føler at dei har dårleg tid. Ein anna stressande situasjon for dei alle var eksamen og prøver. Dei stressar før ein prøve, og vertfall viss dei føler dei ikkje kan stoffet, da er det ekstra stressande.

Hvordan kan vi forebygge stress?

Har du hørt om stresslindrende trening som yoga eller stresslindrende utstyr som en stressball? Dette er hjelpemidler som kan forebygge negative stressreaksjoner. Huseby og Gjøsund definerer negative stressreaksjoner som en fysisk og følelsesmessig respons på en situasjon der vi ikke opplever å mestre situasjonen.

Trening

Videre forteller Huseby og Gjøsund at det som kan forebygge stress er blant annet trening. Gjennom trening kan du gjøre kroppen din bedre i stand til å tåle forskjellige påkjenninger. De viser til forskningsresultater som viser en klar sammenheng mellom fysisk trening og velvære og håndtering av stress. Regelmessig trening vil, i følge dem, være med på å holde negative stressymptomer borte fordi trening kan gi oss evnen til å slappe av og vi blir generelt mer glade.

Fysioterapeut og treningsfaglig ansvarlig for SATS, Jill Jahrmann, sier at det beste du kan gjøre for å redusere stress er jevn og ensidig kondisjonstrening fordi da slipper du å tenke. Hun mener at «å tømme hode, blåse ut og tenke på ingenting» (Kilde: http://www.side2.no/helse/article654422.ece) vil være kuren for mindre stress i hverdagen. Dette forklarer hun ved at kroppen utløser endorfiner under trening, sammen med endorfinene vil den gjentatte bevegelsen og rytmen i kondisjonstrening gjøre at vi ser lysere på livet og slipper skuldrene ned.

Vil trening ha samme effekt på alle? For en person som er sykelig overvektig og har vært minst mulig i bevegelse hele livet sitt, vil det være tungt å sette i gang med trening. Ordet «dørstokkmila» er godt kjent. Det viser til at trening er hardt arbeid, hvert fall i starten, og ikke alltid blir det knyttet til noe lystbetont. Et eksempel på noen andre som kan ha et lite avslappet forhold til trening er de med spiseforstyrrelse, og da spesielt de med anoreksi, eller anorexia nervosa. I følge wikipedia kan mange av de med denne lidelsen et anstrengt forhold til trening. Trening kan bli mer en tvang enn det blir avslapping og lindring mot stress.

Avspenning

Huseby og Gjøsund presenterer avspenning som et alternativ til stresslindring. Søker du etter avspenning mot stress på Google kommer det opp side på side med forslag til gode avspenningsøvelser. Overskrifter som meditasjon, yoga og pusteøvelser popper opp, og utstyr som stressball skal hjelpe deg å slappe av. Psykologi 1 forklarer effekten av avspenning ved at en konsentrerer seg om noe for så «å stenge» ute omgivelsene og på denne måten oppnå indre ro. Dette er også grunnprinsippet til yoga-treningene på Idrettssenteret i Sogndal. Bygningsarbeid og fotballtreninger skal stenges ute og du skal fokusere på pusten din. På denne måten vil helst det som stresser oss, f.eks. jobben, bli en fjern tanke. Når en ikke tenker på det vil ikke hjernen få hjerte til å slå hardere eller raskere og vi blir ikke like stresset. Avspenning går altså ut på at vi utvikler et bevisst samarbeid mellom hjerte og hjerne.

Men virker alltid yoga prinsippet om fullstendig stillhet godt mot stress? Noen blir engstelige når det er fullstendig stillhet. De kan bli redde og ikke tørre å slappe av. Noen trenger litt lyd hele tiden for å greie å puste ordentlig ned i magen. På noen yoga-treninger blir rolig fløytespill brukt i bakgrunnen for å lage en rolig stemning. Det kan være lettere å fokusere på musikken for noen enn det er å fokusere på pusten sin.

Følelsesmessig støtte

Dette er den siste forebyggende faktoren som Huseby og Gjøsund presenterer. Den bygger på at en trenger mennesker rundt som en kan prate med og føle seg trygg sammen med. På denne måten gir de deg en direkte påvirkning. Men påvirkningen kan også skje indirekte. Gjennom at en arbeidskollega ser at du er stressa og da tar over noen av arbeidsoppgavene dine. Det gir deg noen mindre bekymringer. Gode og støttende kommentarer som viser at en har prestert godt vil også muligens virke beroligende. På Treningstips sine nettsider har de satt opp «å besøke en god venn» som siste idé til stresslindring under blant annet trening.

Selv om følelsesmessig støtte er viktig, må det også komme på riktig måte og fra de rette folkene. Hvis den personen som stresser deg prøver å hjelpe deg til å lindre stresset vil dette mest sannsynlig ikke gi noen effekt. For eksempel foreldre og tenåringer. Foreldrene kan prøve så godt de kan og hjelpe tenåringen gjennom en stressende situasjon. Tenåringen vet at foreldrene prøver sitt beste, men likevel kan det slå feil ut fordi tenåringen bare blir mer irritert og det kan føre til enda mer stress.

Kilder

- Side2/http://www.side2.no/helse/article654422.ece

- Trening/http://www.trening.no/treningstips/7984.o2.html

- Idrettssenteret/http://idrettssenteret.no/Gruppetimar/Saltimar.aspx

- Yogasenteret/http://www.yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=32

- Treningstips/http://treningstips.org/tips-mot-stress/

- HRNorge/http://hrnorge.no/Nyheter/Nyheter_2006/Stress+%E2%80%93+en+alvorlig+helserisiko.9UFRvO2X.ips

- Hjernebark/http://hjernebark.wikispot.org/Dr%C3%B8ft_definisjonen_av_stress
http://www.trim.no/pub/art.php?id=191

- Læreboka/Huseby og Gjøsund

Av: Silje og Kaia

Stress

Stress blir definert som ein tilstand av auka fysiologisk, psykologisk og åtferdsmessig beredskap, det vil seie alarmreaksjonen til kroppen. For mange betyr stress også for mykje mas, tidsmangel, mangel på kontroll og alt for mykje å gjere.

I følgje læreboka og internett finn me desse typar stress:

o Positivt stress

o Negativt stress

o Kronisk stress

o Akutt stress

Positivt stress (kontrollert stress): når klarer å takle ein utfordring, og ein kjenner at ein meistrer ein stressande situasjon.

Negativt stress (hjelpeslausheit): når ein ikkje klarer å meistre situasjonar, og stresset blir ein påkjenning for kroppen. Dette kan føre til tæring på overskot og redusert livs- og arbeidskvalitet.

Kronisk stress: individet opplever ofte stressituasjonar, dette kan gi ulike helseproblem.

Akutt stress: mindre stressituasjonar som oppstår i ein spesiell situasjon. Til dømes i ein treig kø.

Det er veldig individuelt kva som skapar stress, og det varierer veldig frå person til person. Mange blir stressa dersom det er mykje som skjer på ein gong, og ein mister kontroll. Her kan også ulike situasjonar delast inn i dei fire typar stress som er nemnde ovanfor. Eit døme kan vere stress i forhold til skule. Dei fleste har opplevd at mange prøvar, innleveringar og framføringar kjem samtidig, og skapar stress. Positivt stress i dette tilfellet er dersom ein klarar å få kontroll på alt som skal skje, og organisere korleis ein skal arbeide. På den måten vil ein takle det som kjem, og meistre prøvane. Meistring av prøvane vil på ikkje nødvendigvis seie at ein klarar å oppnå ein god karakter. Meistring vil seie at ein øver så mykje ein kan, og gjer så godt ein kan. Det er betre å gjennomføre utfordringar som kjem, i staden for å unngå dei og utsetje dei. Negativ stress i dette tilfellet vil t.d. vere å unngå mange av prøvane som kjem. På den måten blir stresset større, og ein får ikkje meistringskjensle. Andre vanlege stressmoment er vanskelege forhold til familie/venner, jobb og krav i samfunnet (forventa utsjånad, oppførsel osv).

Ein deler symptoma på stress inn i 4:

o Fysiske symptom

o Smerter i mage/ bryst, hovudverk, stiv i nakke/skuldrer, sveittetokter

o Åtferdsmessige symptom

o Utsetting, mindre/meir søvn, bruk av rusmiddel (alkohol, sigarettar), uvanar (biting av negler)

o Kognitive symptom

o Mindre konsentrasjon, dårleg hukommelse, liten merksemd

o Emosjonelle symptom

o Humørsvingingar, isolasjon, kort lunte, irritasjon, depresjon

Kva kan stress føre til?

Stress forårsakar utskilling av adrenalin og andre stresshormon. Utskilling av for mykje av desse aukar risikoen for magesår, hjarte- og karsjukdommar, kreft, infeksjonssjukdommar. Av psykiske lidingar kan ein risikere å utvikle depresjon, panikklidingar, alkoholisme, anoreksi, tvangslidingar og heme drøyming under søvn. I følgje ei dansk undersøking førte også stress til tidlegare død hos menn. Grunnen til at dette ikkje galt kvinner, er ukjend. På den andre sida er stress viktig for korleis ein utviklar seg, både når det gjeld utvikling av kropp og sinn, og evna til å overleve. Ein kan takle stressituasjonar både positivt og negativt. Om ein reagerer positivt eller negativt påverkar også om modning og læring er positiv eller negativ. På grunn av dette er det viktig å prøve å kontrollere korleis ein reagerer i ein stressituasjon, slik at ein erfarer og lærer på best mogleg måte.

Førebygging/meistring av stress

Ein kan meistre stress på ulike måtar:

o Emosjonell støtte

o Trening

o Avspenning

o Rusmiddel

o Unngåing

For å få langsiktige resultat kan faktorane emosjonell støtte, trening og avspenning ha mykje å seie. Å ha støttande folk rundt seg kan hjelpe på forskjellige måtar. Dei kan gi kjenslemessig støtte, der ein får trøst/oppmuntring. Dei kan gjere nokre av dei daglegdagse ærenda som elles ville ha stele tid frå deg sjølv. Dei kan også hjelpe til informasjonsmessig, t.d. å hjelpe til med øving av prøve. Til slutt kan dei gi bekreftande støtte, der dei fortel at du gjorde det rette.

Trening gjer ein person meir mottakeleg for stress, og etter ei treningsøkt lærer ein å slappe av. Ein får også meir energi, og ein taklar betre påkjenningar på kroppen. Klarer ein å oppretthalde regelmessig trening, kan evna til å takle stress forbetre seg veldig. Dette blir då ei langsiktig løysing.

Avspenning blir også brukt for å førebygge stressreaksjonar. Målet er å klare å gå i frå stresskjensle til roleg tilstand, der ein kontrollerer stresstankane. Ein prøver å roe ned hjerterytmen og pulsen, som gjer at ein klarar å roe seg ned fortare etter utskilling av stresshormona. Ein kan øve på avspenning gjennom meditasjon eller avkopling frå kvardagen. Dette kan t.d. vere ein tur ut i frisk luft.

Meir kortsiktige (negative) meistringsmetodar av stress kan vere bruk av rusmiddel og/eller unngåing av situasjonar. Dersom ein kjem i ein stressituasjon kan ein t.d. prøve å roe seg ned med ein røyk. Ein kan også ta til alkohol for å prøve å gløyme. Rusmiddel kan fort bli ei uvane, og kan skade indre organ.

Unngåing av stressaukande situasjonar kan også føre til at det blir lettare å unngå andre situasjonar. Dette kan føre til isolasjon, og i verste fall lite utvikling mentalt. Dette er fordi ein unngår utfrodringar som kan vere positive, og kan hjelpe deg å få eit anna syn på ting.

For å konkludere, er stress veldig individuelt. Det kan både vere positivt og negativt, men det viktigaste er korleis ein taklar stressituasjonar og lærer av dei. På denne måten er ein stadig i utvikling, og får nye erfaringar.

Kjelder:

http://www.sinnetshelse.no/artikler/stressmestring.htm

http://www.klikk.no/helse/dinkropp/velvare/article636656.ece

http://www.sinnetshelse.no/artikler/slapp_av.htm

http://wiki.answers.com/Q/What_is_Positive_Stress

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=138

Magnus, Lill Hege, Brita og Malin

Stress

Stress
På ein heilt vanleg kvardag så blir du utsatt for mange ulike situasjonar som kan forårsake stress. Du har kanskje ein prøve dagen etterpå, og er stresset fordi du ikkje føler deg forberedt. Når du har dårleg tid til ein avtale, eller du har mykje å gjera og føle at du ikkje rekke det du skal. Stress kan definerast som ein tilstand av auka fysiologisk, psykologis og åtferdsmessig beredskap, det vil seie alarmreaksjonen til kroppen. Vi seier at stress kommer av at vi blir utsatt for ein eller fleire stressfaktorar og dei inntrykka desse stressfaktorane gir, blir behandla i hjernen. Det som gjer at vi stressar er at vi kommer i situasjonar som vi føler at vi ikkje har kontroll over eller føler oss ikkje komfortabel i.
Det finst mange ulike former for stress. Det finst positiv og negativ stress. Dersom stress skjer berre ein gang iblant kan dette vera eit teikn til auka aktivitet og det er dermed eit gode for individet. Dette blir kalla positivt stress. Vi opplever meistring og har kontroll over det som skjer. Negativt stress det er då vi kjem ut i situasjonar som vi ikkje meistrar og dette er ein påkjenning for kroppen. Det kan og redusere livskvaliteten. Kronisk stress er det at stressituasjonane er langvarige og det er dokumenter at langvarigstress kan gi helseproblem. Den siste forma er akutt stress, det er stress som vi opplever av ein spesiell situasjon. Til dømes i bilkø og dersom du har gløymt å gjort noko som har ein tidsfrist.

Kva skapar stress?
 Karoline stressar når nokon har forventingar til ho eller har ein avtale som ho er seint ute til. Mina blir stressa dersom ikkje ting blir som det blir. Som vi ser er dette personlegavhenging. Vi blir stressa av ulike situasjonar. Det som ein person blir stressa av, kan det hende at ein anna person klarer å handtere og blir derfor ikkje stressa. Det som skapar stress kan også ha ein positiv påverknad som stiller krav til tilpassing eller endring. Til dømes når du skal kjøpe din første leilegheit eller byrja med høgare utdanning. Kva som skapar stress har forandra seg i løpa åra. Før var det kampen om tilværinga som skapte stress, det å reise på jakt eller finne ein plass å bu.
Slik er det ikkje nå til dags. Vi har som regel mat i kjøpeskapet og ein plass å bu, men likevel så oppstår stress. Nå er det andre forhold som gjer at vi stressar, krav frå foreldre og skule, karrierekrav og sosialprestasjon. Vi menneske kjem opp i ulike situasjonar og det kan føre til at nokon av oss blir stressa. Nokon synst det er heilt greitt å snakke høgt i klassen og er komfortabel med det, men andre kanskje ser på dette som ein stressa situasjon. Vi delar årsakar til stress i to, ytre og indre årsaker. Ytreårsaker er store endringar og omstillingar i livet, slike som økonomisk problem skilsmisse eller ny skule. Indre årsaker det kan vera at du ha manglande evne til å akseptere motgang, eit mindre positivt sjølvbilete og store forventingar. Det som fleire meinar er hovudårsaka til stress er utrykkleik, angst og uvisse. Det er også sagt at dei som er veldig trygge på seg sjølv klarer å takle stressfaktorar betre enn dei som er mindre trygge

Kva kan førebygge negative stress reaksjonar?
Det er finst fleire metodar for å førebygge negative stress reaksjonar, men her er dei tre mest sentrale(trening, avspenning og emosjonellstøtte):
Trening:
Når du trenar kan du gjere kroppen i betre stand til å tole påkjenningar. Trening hjelper på både humør og trivsel og du vil få meir energi til å møte problem som kan føre til stress. Når du trenar utviklar du og evna til å slappe av. Kroppen er vand med å roe seg etter trening og bygge seg opp att, og dette vill og hjelpe deg viss du kjem i ein stressande situasjon.
Avspenning:
Avspenning er meir som meditasjon, teknikkar som har som mål å redusere spenningar, indre uro og stress. Du fokuserer på pust og hjarterytme og prøver å holde deg rolege.
Emosjonell støtte:
Støtte frå familie, venner, kjæraste osv. er og ein sentral faktor i å førebygge negative stress reaksjonar. Støtte kan vere direkte (andre er tilstades og kan ta del i opplevingane dine) og indirekte ( får hjelp til reint praktisk oppgåver, viss du har eksamen så kan nokon ta oppvasken for å hjelpe deg). Positive og fine tilbakemeldingar kan og vere veldig støttande.

Det som er det store spørsmålet no er, kvifor utsetter vi oss for stress ? liker vi å vera stress får vi eit kick av det, eller er det rett å slett noko vi brukar for å presse oss sjølv. Det å stresse trur eg er noko vi menneske berre gjere, vi gjorde det i seinalderen og vi gjer det no. For nokon kan det å stress vere ein god ting, fordi dei har så god sjølvtillit at dei taklar det, men for nokon er stress ein negativ ting og dei kan føle at dei mister kontrollen. Men det dei som ikkje klare å takle stress må gjere er at dei må prøve å førebygge, slik at dei ikkje kjem opp i situasjonar  som utløyser stress. Til dømes når du har ein prøve, så ikkje begynne å øve dagen før, men heller nokre dagar i forvegen slik at du føler at du har kontroll over situasjonen. Det som vi ser nå er at å stresse kan vera noko menneskeleg, det er berre noko vi gjer, som å lyge. Vi lyger men vi veit at me ikkje skal gjera det.


3 på gata.
Spørsmål:
1.Korti opplever du stress?
2.Korleis blir du når du stressar3.Kva gjer du for å ungå stress?

Anonym1.
1.Masse å gjere på skulen( prøvar, innlevering osv)
2.Uroleg
3.Passe på å gjere det eg skal

Anonym2.
1.Masse prøvar og masse å gjere på skulen og når det er liten tid.
2.Motivert til å få det unnagjort, uroleg.
3.Prøver å få kontroll på situasjonen og organisere slik at det blir tid til alt.

Anonym3.
1.Når det er situasjonar som det personen ikkje har kontroll over(eksamen) og når det er mykje som skjer.
2. Forvirra og går mykje « i ring».
3.Vere godt forberedt og få kontroll.

Mina skriv …