Typeteorien

Typeteorien

Typeteorien handler om at hvilken type person en er, kommer av hva som dominerer i arveanlegget. I typeteorien blir mennesket delt inn i fire temperamentstyper; sangvinsk (munter), kolerisk (hissig), flegmatisk (rolig) og melankolsk (trist). Personen som først utviklet denne teorien av Hippokrates, som også er kalt ”legenes far”. Han mente at disse fire temperamentene var avhengig av hvilken kroppsvæske dominerte i kroppen. Hvis en var sangvinsk var det blodet som dominerte, kolerisk var når den gule galle dominerte, flegmatisk var når slimet dominerte, og det var den svarte gallen som dominerte når en var et melankolsk menneske. Hippokrates teori blir beholdt mer som historisk interesse enn en gjeldene teori innenfor psykologi. Grunnen til det er at det er et altfor forenklet syn på menneskesinnet, og kunnskapen rundt anatomi og medisin var ikke like solid som det den er i dag.

Det var først i 1921 at Carl Jung tok opp forsking på typeteorien og ble ett grunnlag for teorier og personlighetstester relatert til typeteorien som f.eks. det norske modellen JTI. JTI (Jungiansk typeindeks) er en test som skal hjelpe en person med å finne sine personlige preferanser, og ble utviklet av Hallvard E. Ringstad og Thor Ødegård. Men en skal være kritisk til personlighetstestene som er relatert til typeteorien fordi den kun identifiserer bare de typiske trekkene hos en personlighet. En kan si at Carl Jung tok typeteorien på ett litt mer abstrakt plan enn det Hippokrates gjorde. Jung deler menneskets personlighet i fire kategorier innenfor mentale funksjoner; tenking, følelser, sansing og intuisjon. Hver kategori er delt inn i to alternative undergrupper; ekstrovert (utadvendt) og introvert (innadvendt).

Det er mye forskning på hvor mye biologi betyr for personligheten, og noen gir gode og konkrete forklaringer på hvordan ting virker, sant ikke helt bevist heller. Så typeteorien har deler av seg som står sterkt nå i dag, bare i ett mye mer komplisert samspill enn det Hippokrates tenkte. Og teorien om dominerende kroppsvæsker har fått for mye kritikk og er for lenge siden forkastet. Men andre stoff i kroppen som testosteron, østrogen, endorfiner og lignende er noe som er med på å bestemme adferden til ett menneske. Utvikling og resultat av en personlighet spiller også mye på andre ting enn arveanlegg, men at arveanlegg har en finger med i spillet er ikke å se vekk ifra.

Kilder:

·       http://no.wikipedia.org/wiki/Myers-Briggs_Type_Indicator

·       http://no.wikipedia.org/wiki/Personlighetstest

·       http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Jung

·       Psykologi 1 – Mennesket i utvikling

·       http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=jungs%20typeteori&source=web&cd=4&ved=0CDwQFjAD&url=http%3A%2F%2Fledelsesakademi.regionsyddanmark.dk%2Fdwn169062&ei=q3DTTt3yAqvb4QTrj-Bn&usg=AFQjCNFGfDQORgdtBWFKCLKDqxzUJo3Kpw&cad=rja

·       http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2256/2/Personlighet/Typeteorier.html

Typeteori

Typeteori er den eldste forma for personlegdomsteoriar. Typeteori tek utgangspunkt i at menneske har ulikt temperament. Det vert delt opp i fire temperamentstypar: den sangvinske, den koleriske, den flegmatiske og den melankolske. Kvar av desse typane er avhengig av ei dominerande kroppsvæske.
Den sangvinske er at blodet dominerar. Ein er munter, lett og lystig. Altså når ein er sangvinsk så er ein i godt humør og føler seg ganske bra. Medan i den koleriske er ein meir hissig og irritert. Du har då gått over frå å ha eit godt humør til å få eit dårleg humør. I den koleriske er det den gule gallen som dominerar. Desse to temperamentstypane seier noko om korleis du føler deg innvendes.
Dei to neste er de flegmatiske, der slimet dominerar. I denne er ein rolig og avbalansert, og stressar seg ikkje opp for ting. Du tek ting som det kjem, og føler at du har kontroll på ting. Det motsette blir den melankolske. Her er ein pessimistisk, nedstemt og trist. Ein startar å sjå mørkt på ting, og difor synk humøret. I den melankolske er det den svarte gallen som dominerar. Her kan ein lett trekke parallellar. Svart er ein trist farge, og det er difor lett å skjønne at her er det den som dominerar. Desse to er meir korleis ein føler for ting som oppstår.
Desse temperamentstypane var det Hippokrates som kom med det for et par tusen år sidan. Så det vil seie at dette kanskje ikkje er så aktuelt no i dag. Det er mykje som har endra seg på desse hundre åra. Denne teorien er heller ikkje populær innan moderne psykologi. Grunnen til det er at den ikkje fangar opp det store mangfaldet og heller ikkje den store variasjonsbreidda.


Lene Renate

Typeteori

Kjennetegn på typeteori er at mennesket har fire ulike temperaments-typer.
Den første er den sangvinske hvor det er blodet som dominerer, og da er man lett og lystig i humøret. Den andre er den koleriske og der er det den gule gallen som dominerer, da er man hissig og oppfarende. Den tredje er den flegmatiske og slimet dominerer den, humøret er da rolig og avbalansert. Den siste er den melankolske hvor den svarte gallen dominerer, og da er en pessimistisk, nedstemt og trist. (Hippokrates)
Det er også en teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner.
Den førte er energi med preferansene ekstroversjon – introversjon. Den andre er mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon. Og den tredje er mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse. Men senere kom en fjerde dimensjon som var livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse. (Jung)
Menneskers ulike kroppstyper han også blitt delt inn i tre somatiske typer: endomorfisk, mesomorfisk og ektomorfisk. (Sheldon)

Typeteorier er ganske overfladiske siden mennesket bare er delt inn i få kategorier.
Hippokrates sin teori forteller hva som dominerer noen av våre humør. Teorien sier ingen ting om hva som får oss til å for eksempel føle oss sinte. Det er heller ikke bevist at teorien er sann.
Det er noen tester som blir brukt i dag basert på Jung sine undersøkelser.


Caroline E.