Stress

Begrepet stress

Dei fleste kan kjenne seg igjen i ordet stress. Alle menneske har opplevd stress, om det er når du skal ha ein prøve, ta vanskelege val, har tidsklemme eller liknande.

I læreboka blir stress definert som ein tilstand av auka fysiologisk og åtferdsmessig beredskap, det vil seie alarmreaksjonen til kroppen. Kvart individ blir utsett for ein eller fleire stressfaktorar som utfordrar ressursane våre og kan bli ei påkjenning for kroppen. Eit eksemål på dette kan vere at du har ein tidsfrist som du ser kan bli vanskeleg å halde, eller du skal halde ein framføring på skulen. Me kan skilje mellom positiv stress og negativ stress. Positiv stress er når du opplever meistring og har kontroll på det som skjer, medan negativt stress er meir som ein fysisk og emosjonell respons på ein situasjon som me ikkje klarer å meistre heilt.

Det var den kanadiske forskaren som kom opp med stress-begrepet. Han meinte at begrepet kunne forklarast på tre ulike måtar:
- Stress som respons – ytre påkjenningar av ulike slag som resulterer i fysiologiske og psykiske reaksjonar som svar på desse påkjenningane.
- Stress som stimuli - sett fokus på de ytre påkjenningane som resulterer i ein stressopplevelse.
- Stress som resultat av forholdet mellom individ og miljø – stressbegrepet blir betrakta som eit individuelt fenomen.

Ut frå desse tre litt ulike definisjonane, kan ein tenke seg at ein kvar situasjon kan utløyse stress, men at den individuelle tolkinga og moglegheita for meistring av hendelsen bestemmer om stress utløysast eller ikkje.

Sjølve stressbegrepet dukka opp i faglitteraturen for ca. 50 år, og da mest for å beskrive organiske forandringar hos forsøksdyr som oppstod som ein reaksjon på forskjellige fysiske belastningar, som kulde, smerte og svolt. Seinare har begrepet utvida seg til å omfatte psykiske reaksjonar på belastning på livsvilkår, som søvnlausheit, irritabilitet og nedtryktheit hos menneske.

Kva skapar stress?
Når me skal forklare korleis stress oppstår, eller kva som skapar stress, må me vite at dette er personavhengig. Det er individet som reagerer på stressfaktorar, så det ein person kan oppfatte som stress, treng ikkje vere stress for ein annan person. Årsakene til stress blir ulike faktorar som kan føre til stress, det kjem ann på kven dei ”treff”. Mottakaren er den som avgjer om påverknaden blir ein stressfaktor eller ikkje.

Kan det du finn stressande, vere beroligande for andre?
Du kan meine at matte er eit vanskeleg fag, og du gruer deg til mattematikkprøvene, du føler du ikkje kan det du burde, og at det kjem til å gå dårleg. Dette er ein stressfaktor, som utløyser stress. Medan for ein annan person kan mattefaget vere ein lett sak, og prøvene for den personen kan det vere ”superlett”, og heilt stressfritt.
For eksempel har nokre store problemer med å snakke høgt i ein forsamling der det er mange folk tilstade. Det kan føre til at du begynner å sveitte, gløyme det du skal sei, bli nervøs, altså du blir ganske stresset. På den andre sida kan dette vere null stress for andre. Nokre vil også finne det å halde eit fordrag for spennande og interessant. Det er også folk som gleder seg til å snakke i ein forsamling. Dette viser veldig godt at stress er ikkje likt for alle, det du kanskje ser på som ein belastning kan for andre vere beroligande.

Det er eit skilje mellom det me kallar ytre årsakar til stress og det som blir kalla indre årsaker til stress. Endringar og omstillingar i livet, er døme på ytre årsaker til stress. Skilsmisse, ny jobb, vanskar i familieforholdet eller økonomiske problem er slike problem. Det motsette av ytre årsakar, har me indre årsakar til stress. Manglande evne til å akseptere motgang, eit mindre positivt sjølvbilete, urealistiske forventningar og mangel på sjølvhevding er ulike indre årsakar som utløyser stress.

Det me kan seie er hovudårsaka til stress er uvisse, angst og utryggleik. Personar som er trygge på seg sjølv og har utvikla eit godt sjølvbilete, taklar ulike stressfaktorar betre enn dei som ikkje har så godt sjølvbilete. Men det betyr ikkje at folk med lav sjølvtillit opplever stress dagleg, og finn mange faktorar utrygge. Ein person som ikkje har så bra sjølvtillit vil mest sannsynleg ikkje setje seg i ein situasjon der ein kan blir stresset. Den vil kanskje prøve å vere så usynleg som mogleg, og prøver kanskje derfor ikkje ut nye ting, som kan føre til stress, den vil prøve å unngå slike situasjonar. Medan ein med ganske god sjølvtillit er ganske sikker på seg sjølv, og ser på ting ganske stressfritt, men individet vil alltid utvikle utfordre seg sjølv, og dette fører til at personen likevel vil møte på situasjonar som kan bli stressande.

5 på gata
Me spurde fem stykk om to spørsmål, kva stress var for dei, og kva som får dei til å stresse mindre.

Når me spurde kva stress var for dei, fikk me ganske like svar. Alle fem var einige om at du stressar veldig mykje viss du skal noko, eller har ein avtale, og føler da du har gløymt noko. Ein av dei fem finn det veldig stressande når han ser på ringeklokka og det er berre 10 min til skulen begynner. Det går også litt inn på tidsklemme, alle sa dei stressa når dei føler at dei har dårleg tid. Ein anna stressande situasjon for dei alle var eksamen og prøver. Dei stressar før ein prøve, og vertfall viss dei føler dei ikkje kan stoffet, da er det ekstra stressande.

Hvordan kan vi forebygge stress?

Har du hørt om stresslindrende trening som yoga eller stresslindrende utstyr som en stressball? Dette er hjelpemidler som kan forebygge negative stressreaksjoner. Huseby og Gjøsund definerer negative stressreaksjoner som en fysisk og følelsesmessig respons på en situasjon der vi ikke opplever å mestre situasjonen.

Trening

Videre forteller Huseby og Gjøsund at det som kan forebygge stress er blant annet trening. Gjennom trening kan du gjøre kroppen din bedre i stand til å tåle forskjellige påkjenninger. De viser til forskningsresultater som viser en klar sammenheng mellom fysisk trening og velvære og håndtering av stress. Regelmessig trening vil, i følge dem, være med på å holde negative stressymptomer borte fordi trening kan gi oss evnen til å slappe av og vi blir generelt mer glade.

Fysioterapeut og treningsfaglig ansvarlig for SATS, Jill Jahrmann, sier at det beste du kan gjøre for å redusere stress er jevn og ensidig kondisjonstrening fordi da slipper du å tenke. Hun mener at «å tømme hode, blåse ut og tenke på ingenting» (Kilde: http://www.side2.no/helse/article654422.ece) vil være kuren for mindre stress i hverdagen. Dette forklarer hun ved at kroppen utløser endorfiner under trening, sammen med endorfinene vil den gjentatte bevegelsen og rytmen i kondisjonstrening gjøre at vi ser lysere på livet og slipper skuldrene ned.

Vil trening ha samme effekt på alle? For en person som er sykelig overvektig og har vært minst mulig i bevegelse hele livet sitt, vil det være tungt å sette i gang med trening. Ordet «dørstokkmila» er godt kjent. Det viser til at trening er hardt arbeid, hvert fall i starten, og ikke alltid blir det knyttet til noe lystbetont. Et eksempel på noen andre som kan ha et lite avslappet forhold til trening er de med spiseforstyrrelse, og da spesielt de med anoreksi, eller anorexia nervosa. I følge wikipedia kan mange av de med denne lidelsen et anstrengt forhold til trening. Trening kan bli mer en tvang enn det blir avslapping og lindring mot stress.

Avspenning

Huseby og Gjøsund presenterer avspenning som et alternativ til stresslindring. Søker du etter avspenning mot stress på Google kommer det opp side på side med forslag til gode avspenningsøvelser. Overskrifter som meditasjon, yoga og pusteøvelser popper opp, og utstyr som stressball skal hjelpe deg å slappe av. Psykologi 1 forklarer effekten av avspenning ved at en konsentrerer seg om noe for så «å stenge» ute omgivelsene og på denne måten oppnå indre ro. Dette er også grunnprinsippet til yoga-treningene på Idrettssenteret i Sogndal. Bygningsarbeid og fotballtreninger skal stenges ute og du skal fokusere på pusten din. På denne måten vil helst det som stresser oss, f.eks. jobben, bli en fjern tanke. Når en ikke tenker på det vil ikke hjernen få hjerte til å slå hardere eller raskere og vi blir ikke like stresset. Avspenning går altså ut på at vi utvikler et bevisst samarbeid mellom hjerte og hjerne.

Men virker alltid yoga prinsippet om fullstendig stillhet godt mot stress? Noen blir engstelige når det er fullstendig stillhet. De kan bli redde og ikke tørre å slappe av. Noen trenger litt lyd hele tiden for å greie å puste ordentlig ned i magen. På noen yoga-treninger blir rolig fløytespill brukt i bakgrunnen for å lage en rolig stemning. Det kan være lettere å fokusere på musikken for noen enn det er å fokusere på pusten sin.

Følelsesmessig støtte

Dette er den siste forebyggende faktoren som Huseby og Gjøsund presenterer. Den bygger på at en trenger mennesker rundt som en kan prate med og føle seg trygg sammen med. På denne måten gir de deg en direkte påvirkning. Men påvirkningen kan også skje indirekte. Gjennom at en arbeidskollega ser at du er stressa og da tar over noen av arbeidsoppgavene dine. Det gir deg noen mindre bekymringer. Gode og støttende kommentarer som viser at en har prestert godt vil også muligens virke beroligende. På Treningstips sine nettsider har de satt opp «å besøke en god venn» som siste idé til stresslindring under blant annet trening.

Selv om følelsesmessig støtte er viktig, må det også komme på riktig måte og fra de rette folkene. Hvis den personen som stresser deg prøver å hjelpe deg til å lindre stresset vil dette mest sannsynlig ikke gi noen effekt. For eksempel foreldre og tenåringer. Foreldrene kan prøve så godt de kan og hjelpe tenåringen gjennom en stressende situasjon. Tenåringen vet at foreldrene prøver sitt beste, men likevel kan det slå feil ut fordi tenåringen bare blir mer irritert og det kan føre til enda mer stress.

Kilder

- Side2/http://www.side2.no/helse/article654422.ece

- Trening/http://www.trening.no/treningstips/7984.o2.html

- Idrettssenteret/http://idrettssenteret.no/Gruppetimar/Saltimar.aspx

- Yogasenteret/http://www.yogasenteret.no/Artikler/artikkel.php?article_id=32

- Treningstips/http://treningstips.org/tips-mot-stress/

- HRNorge/http://hrnorge.no/Nyheter/Nyheter_2006/Stress+%E2%80%93+en+alvorlig+helserisiko.9UFRvO2X.ips

- Hjernebark/http://hjernebark.wikispot.org/Dr%C3%B8ft_definisjonen_av_stress
http://www.trim.no/pub/art.php?id=191

- Læreboka/Huseby og Gjøsund

Av: Silje og Kaia