Mestring er at ein sjølv endrar vilkåra aktivt, slik at ein får fiksa opp ein konfliktfylt eller stressa situasjon. For å endre desse vilkåra kan ein bruke mestringsstrategiar som kjensleregulering og problemløysing. Kort og enkelt vil mestring seie å løyse opp vanskelege situasjonar, og det ved hjelp av dei to strategiane som eg skal ta føre meg.
Kjensleregulering er meir ein mental prosess, der ein dempar indre uro, skyld eller angst. Medan problemløysing er ein strategi der ein gjer noko aktivt for å løyse ein situasjon. Ein ser på kva årsakene til situasjonen er og kva ein kan gjere med problemet. Desse strategiformene er noko alle har vore igjennom, og som ein brukar. Nokre brukar kanskje kjensleregulering før dei brukar problemløysing, eller dei brukar berre ein av strategiane.
Kjensleregulering er ein strategi som går utover deg sjølv, du stengjer problemet inni deg og gjer ikkje noko med det. Et eksempel på dette er om ein har vore utru, og ein vel å ikkje sei noko til kjærasten. Vedkommande vil då kjenne ein form for skyld og/eller uro. Det er kanskje nokon som klarer å leve med den følelsen inni seg, men eg trur dei fleste ikkje klarar det i lengda. Det varierer sjølvsagt frå person til person korleis ein meistrar slike hendingar og korleis ein taklar følelsane sine. Kjensleregulering går som sagt ut på det du føler som indre uro, skyld eller angst, og vil i ikkje vere bra for deg i lengda. Eg syns dermed ikkje at dette er ein god strategi då ein har det vondt/ ubehageleg inni seg.
Problemløysing er ein meir aktiv handling, ein gjer noko med problemet og prøver å løyse det i staden for å stengje det inni seg. Om den som har vore utru å ikkje klarer å halde det inni seg, vil han finne ein løysning. Ein løysning på dette problemet er å fortelje det til kjærasten. Det kan vere ein kjem “godt” ut av problemet og det var bra at den utrue sa i frå. Men kanskje det ikkje alltid lønner seg med denne løysninga viss kjærasten ikkje vil vere i lag med denne personen meir. Då har du fått ein ny situasjon å meistre, skal ein prøve å fikse problemet som oppstod etter at det blei fortalt? Denne problemløysinga vil kanskje vere lettare å bruke etter ei tid, det er kanskje vanskeleg å gjere noko med situasjonen men det blir betre for deg etter kvart.
Mestring handlar ikkje alltid om handlingar som å vere utru eller bli forelska i det same kjønn. Det kan vere noko du opplever, som skilsmisse, terror, sjukdommar og dødsfall. Du kan bruke kjensleregulering og/eller problemløysning på dei problema som blei nemnt. Nokon vil ikkje snakke om kjenslene sine, og stengjer alt inni seg. Som det blei skrive om kjensleregulering kan dette bli tungt i lengda, men det er forskjellig frå person til person. Det kan vere lettare å finne ei løysning på problemet, som å snakke med nokon eller få meir kunnskapar om sjukdom eller andre hendingar. Etter ei forsking om diabetes blei det sagt at aktiv mestring/ problemløysing ville hjelpe pasienten, ved å snakke med venner/familie, få kunnskapar og lage ein plan så ein kan tilpasse seg sjukdommen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar