Av: Silje
Gjøsund og Huseby forklarer selvbildet med hvordan en tror andre oppfatter en, de tankene og inntrykkene en har om seg selv og plassen en har i forhold til de andre i samfunnet. De mener at selvbildet er som oftest avgjørende for atferden i det daglige, derfor regnes det som en vesentlig del av det som karakteriserer oss. Det som karakteriserer oss er vår identitet, men også navnet, personnummeret, bostedet, bakgrunnen, osv. er en del av identitet vår.
Psykologen Erik H. Erikson mente at utviklingen av vårt selvbilde og vår identitet skjer gjennom samhandling med andre gjennom hele livet. Han la ekstra vekt på barne- og ungdomsårene. I løpet av de første 18 månedene av livet utvikler barnet tillit eller mistillit til andre. Hvis et barn skal føle seg trygt og tilfreds i livet, må det bli møtt med kjærlighet og omsorg. Senere i livet når barnet ungdoms-fasen. Erikson kaller denne fasen for «identitet eller rolleforvirring», og vennene er i større grad med på å forme hvordan identiteten vår skal bli.
Den Amerikanske filosofen og psykologen George H. Mead forklarte hvordan selvbildet og identiteten vår blir dannet på en litt annerledes måte. Han utviklet en modell som han kalte «Meads speilingsmodell». Han mente at måten vi fremstiller oss selv på er et kompromiss mellom slik vi ser på oss selv og slik vi ønsker å være. Dette kompromisset blir handlingene våres, og det er disse som Mead mente var en vesentlig del av utviklingen av selvbildet vårt. Litt enklere forklarte mente Mead at vi ser og forstår oss selv ved å tolke andres reaksjoner på oss.
Et eksempel på hvordan selvbildet vårt utvikler seg etter hvilken respons vi får av andre er personer som lider av anoreksi. De har utviklet et negativt selvbilde, og dette kan det være mange grunner til. Slik de ser kroppen sin er ikke nødvendigvis slik den ser ut i virkeligheten. I følge Eriksons teori vil tillit og mistillit i barndommen ha mye å si for slik en opplever livet senere. Barnet kan ha opplevd utrygghet, og derfor ikke være trygg nok på seg selv senere i ungdomstiden til at en unngår slike lidelser. Meads teori om utvikling av selvbilde kan også stemme i dette eksempelet. Personen som har anoreksi kan ha begynt forsiktig å gå ned i vekt. Når andre begynte å legge merke til dette, fikk vedkommende kanskje positive tilbakemeldinger. Dette gjorde at vedkommende fortsatte med det fordi det forsterket selvbildet.
Kilder:
- http://ndla.no/nb/node/27069
-http://snl.no/George_Herbert_Mead
- http://snl.no/Erik_Homburger_Erikson
- -Læreboka/Psykologi1/Peik Gjøsund og Roar Huseby
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar